Fylkesveiene binder landet sammen og er avgjørende for beredskap, skoletransport og arbeidsreiser. Likevel har 39 prosent av fylkesveiene dårlig dekkestandard, og vedlikeholdsetterslepet har økt til 100 milliarder kroner (Statens vegvesen).
Flere fylker melder at deler av veinettet er så nedslitt at det utgjør en risiko for trafikksikkerheten og reduserer framkommeligheten for både tungtransport og nødetater.
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har jobbet med å belyse de store utfordringene knyttet til finansiering og vedlikehold på fylkesveiene helt siden forvaltningsreformen kom i 2010. Da overtok fylkeskommunene ansvaret for 17 200 km tidligere riksvei. Etter reformen består fylkesveinettet av rundt 45 000 km vei, nær halvparten av det offentlige veinettet i Norge.
I 2018 fikk OFV utarbeidet en rapport fra Vista Analyse, Fylkesveiene etter forvaltningsreformen, som viste at fylkeskommunene ikke fikk full økonomisk kompensasjon for de forpliktelsene de overtok i 2010. Mange av veiene var allerede i dårlig forfatning, og midlene som fulgte med overføringen, dekket ikke de reelle vedlikeholdsbehovene.
Konsekvensene har vært:
Dette danner bakteppet for dagens situasjon: et underfinansiert og uforutsigbart system som svekker mobilitet, beredskap og lokal verdiskaping. I 2024 utarbeidet Vista Analyse rapporten Fylkeskommunenes prioriteringer i veisektoren for Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Rapporten dokumenterer en alvorlig utvikling i vedlikeholdet av fylkesveiene til tross for at fylkene bruker mer på drift og vedlikehold av fylkesveiene enn tidligere. Rapporten peker på at dagens finansieringssystem ikke gir fylkeskommunene tilstrekkelig forutsigbarhet eller insentiver til å ta vare på veinettet på en bærekraftig måte.
Rapportene viser betydelige forskjeller i tilstand og belastning:
Kombinasjonen av høy trafikkbelastning, krevende topografi og utilstrekkelig vedlikehold gjør utfordringene akutte i mange fylker.
Rapporten fra 2024 avdekker at dagens finansieringssystem i praksis belønner forfall.
En stor andel av midlene fra staten fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har. Det betyr at fylker som har latt veiene forfalle, får mer penger, mens fylker som har vedlikeholdt godt, får mindre.
Vista Analyse omtaler dette som et «perverst insentiv» som undergraver langsiktig vedlikehold og effektiv ressursbruk. Resultatet er en ond sirkel der forfallet vokser raskere enn innsatsen for å redusere det.
Statens midler til fylkesveiene ligger i dag i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Innenfor dette tilskuddet fordeles midlene gjennom to hovedkomponenter:
Det er tabell C-ordningen som i praksis har skapt de såkalte perverse insentivene.
Fylker med stort vedlikeholdsetterslep får mer penger, mens fylker som har prioritert vedlikehold over tid, risikerer å få mindre. Dermed belønner systemet forfall fremfor forebygging, og forsterker de geografiske forskjellene mellom fylkene.
Samtidig finnes det svært begrensede statlige eller fylkeskommunale midler til å bygge nye fylkesveier. Konsekvensen er at andelen bompenger på fylkesveiprosjekter øker kraftig – ofte den eneste finansieringsløsningen fylkene har.
Dette viser behovet for en styrket rentekompensasjonsordning, slik at fylkeskommunene kan oppgradere og fornye veinettet uten å måtte finansiere prosjekter med bompenger eller kutte i andre viktige tjenester.
Veiutgiftene utgjør i flere fylker i dag opp mot 18 prosent av hele fylkesbudsjettet.
Selv med økt bevilgning de siste årene, er midlene langt fra tilstrekkelige til å stanse forfallet. Investeringer skjer ofte gjennom engangstilskudd eller særordninger, noe som gir lite forutsigbarhet og gjør det vanskelig å planlegge helhetlig og kostnadseffektivt.
Rapportene dokumenterer store forskjeller i rammetilskudd til drift og vedlikehold:
Noen fylker – som Vestland, Nordland og Møre og Romsdal – får mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet når særskilte fordelingsmidler tas med. Andre fylker har langt svakere rammer, til tross for at veinettet de forvalter er avgjørende for bosetting og næringsliv. Dette strider mot prinsippet om likeverdige tjenester uavhengig av bosted.
Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg foreslo i 2022 endringer i finansieringsmodellen for å hindre at midlene fordeles etter forfall. Utvalget anbefaler å:
Disse forslagene er i tråd med OFVs egne anbefalinger. Vi mener situasjonen krever en ny nasjonal tilnærming til finansiering og forvaltning av fylkesveiene.
For å sikre trygghet, beredskap og mobilitet foreslår OFV følgende tre tiltak:
I Nasjonal transportplan 2025–2036 anerkjenner regjeringen at fylkesveiene utgjør en vesentlig del av det nasjonale transportsystemet, og at de er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap.
Det er satt av totalt om lag 65 milliarder kroner til fylkesveiene i planperioden – 30,6 milliarder i perioden 2025–2030, og 34,4 milliarder i perioden 2031–2036. Midlene skal gå til drift, vedlikehold og opprusting av veinettet.
Planen slår fast at fylkesveiene skal prioriteres sterkere fremover, men den viser også at midlene ikke er tilstrekkelige til å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet, som nå er beregnet til rundt 100 milliarder kroner (Statens vegvesen).
NTP peker på behovet for mer forutsigbar finansiering og bedre samordning mellom stat og fylkeskommuner, men overlater det økonomiske hovedansvaret for vedlikeholdet til fylkene selv. Dermed står mange fylker fortsatt uten økonomisk handlingsrom til å redusere etterslepet, noe som forsterker behovet for en ny inntektsmodell og en styrket rentekompensasjonsordning, slik OFV har tatt til orde for.
Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene nå har passert 100 milliarder kroner, og at det øker med flere milliarder hvert eneste år dersom dagens nivå videreføres. Situasjonen er med andre ord alvorlig – og forverres for hvert år som går.
Ifølge KS får riksveinettet nær 60 prosent mer midler per krone enn fylkesveiene, selv om fylkesveinettet utgjør rundt 80 prosent av veinettet i lengde. Samtidig viser tall at ulykkesrisikoen på fylkesveinettet er nær 90 prosent høyere enn på riksveinettet.
For å øke oppmerksomheten og sette søkelys på de alvorlige konsekvensene av manglende vedlikehold, bestemte vi oss for å kåre Norges dårligste fylkesvei – en kåring der folk selv kunne vise frem og dokumentere hvordan forfallet faktisk påvirker hverdagen deres.
Engasjementet har vært overveldende. Det kom inn over 1 500 nominasjoner fra hele landet, og til slutt stemte mer enn 9 000 personer i finalen. Det er ingen tvil om at fylkesveiene betyr mye for folk – enten det handler om trygg skolevei, arbeidspendling eller fremkommelighet for nødetater og næringstransport.
Etter en avstemning blant de ti finalistene, valgt ut av en fagjury, ble fylkesvei 33 kåret til Norges dårligste fylkesvei. Veien er smal, rasutsatt og i så dårlig stand at den ofte må stenges – samtidig som den brukes som omkjøringsvei for E6. Den har dermed blitt et symbol på utfordringene som preger hele fylkesveinettet.
Kåringen og kampanjen har fått stor oppmerksomhet, både i media og blant beslutningstakere. Vi opplever at stadig flere politikere nå ser alvoret i situasjonen og er bevisst på hvor urettferdig og uforutsigbar finansieringen av fylkesveiene faktisk er.
Nå fortsetter arbeidet med å løfte problematikken opp på nasjonalt nivå. Dagens finansieringssystem må endres – før utfordringene blir så store at hele veinettet begynner å kollapse.
Solide veier – et sterkere Norge
OFV jobber for at veiene skal være trygge og funksjonelle – for folk, næringsliv og hele lokalsamfunn som trenger transportløsninger de kan stole på.
Vi kobler kunnskap og politikk – og kjemper for kloke prioriteringer og mer igjen for pengene.
For vi vet at uten fungerende veier, stopper Norge.
Les mer om OFV og vår politikk på ofv.no
